"Hvor lenge er det igjen?"

I en av mine favorittepisoder av Bluey prøver foreldrene å forklare hvor lenge det er til noe skal skje. For dem er det enkelt. Noen minutter, litt senere eller i morgen gir mening. For barna er det noe helt annet.

Tid er ikke noe barn automatisk forstår. Det er noe de må erfare.

For små barn er tid tett knyttet til det de opplever her og nå. Å vente fem minutter kan føles som en evighet, fordi de ikke har et indre kart over hva tid egentlig betyr. Ordene vi bruker, som «snart», «etterpå» eller «i morgen», er ofte for abstrakte.

Det er først når tid kobles til noe konkret at den begynner å gi mening.

En dag fortalte jeg barna at vi skulle på besøk til bestemor på lørdag.

«Når er det?» spurte de.

Jeg forklarte at det var om noen dager, men det sa dem ikke så mye. Dagen etter kom spørsmålet igjen:

«Er det lørdag nå?»

For dem var ikke «om noen dager» et tydelig svar. Men da vi fant fram kalenderen og kunne telle dagene sammen, ble det straks lettere å forstå. Først onsdag, så torsdag, så fredag, og deretter lørdag.

Plutselig var ikke lørdag bare et ord. Det var et sted på veien de kunne se nærme seg.

Sønnen min har også sin egen måte å forstå tid på. Når han spør hvor lenge det er igjen, viser han ofte med hendene. Er det kort tid, holder han hendene tett sammen. Er det lenge til, strekker han dem langt fra hverandre.

Det er som om han prøver å gjøre tiden synlig.

Og egentlig er det akkurat det barn gjør. De leter etter noe konkret å knytte tiden til. Noe de kan se, telle eller sammenligne med.

Dette er også grunnen til at mange barn stadig spør «Hvor lenge er det igjen?». Det er ikke bare utålmodighet. Det er et forsøk på å forstå noe som fortsatt er ganske abstrakt.

Da jeg laget Min magiske hverdag, en kalenderbok for barn, var nettopp dette noe av det jeg ønsket å bidra til. Ikke bare å gi barna et sted å skrive og tegne, men et verktøy som gjør tiden litt mer synlig og forståelig.

Når barn selv kan følge ukene, se månedene som går, telle ned til bursdager og merke seg viktige hendelser, får de et mer konkret forhold til tid. For oss voksne er kalenderen ofte bare et planleggingsverktøy. For barn kan den være en måte å oppdage hvordan tiden henger sammen på.

Når tid blir synlig, blir verden litt lettere å forstå. Og kanskje blir ventingen litt enklere også.